Arvid Sigbjørn Hagane

Søndag 1. november døde vår kjære svoger. Det var en tung og vond beskjed å få. Sigbjørn var for oss, ikke bare en kjær svoger, men også en bestevenn og en god onkel for ungene våre. Ekstra tungt og vondt er det i denne pandemi-tiden, som gjør det vanskelig for oss å være med i bisettelsen. Sigbjørn var en stødig mann; en stillfaren mann, men en mann med sine meningers mot. Sigbjørn var hel ved, og han var en av de snilleste og mest hjelpsomme mennesker vi har kjent. Han var en dyktig gartner, en nevenyttig mann, og han var fremfor alt, en god klemmer. Vi har delt gleder og også noen sorger gjennom mer enn 50 år. Vi har feriert sammen både i Norge og utlandet, og vi hatt uttallige fine stunder sammen i Kjødvika, Linddalen og Slemmestad. Det er rart og vondt å tenke på at vi ikke får oppleve dette mer. En plass vil alltid stå tom. Sigbjørn er borte, og etterlater seg et stort savn, men vi sitter heldigvis igjen med alle de gode minnene. Våre tanker og medfølelse går nå til Torbjørg som har mistet sin kjære og snille mann, Tove og Trond sin alltid kjærlige og hjelpsomme pappa, og Sivert og Ingri som har mistet en kjær og elsket farfar. Takk for alle gode minner og alle gode klemmer. Arne og Brith