Takk for at jeg fikk være din venn
Kjære Bente
Jeg kan ikke forstå jeg kan bare lene meg tilbake å minnes.
Jeg må si at makan til dame skal du lete lenge etter, så mye gøy vi har hatt så mange samtaler.
Ingen i verden kan være så fnisete og glad som deg, ingen i verden kan være så glad i hverdagslivets kuriositeter som deg.
Du var så elskverdig og åpen, du utfordret oss, du var som et barn som ville bli elsket.
Du var lett å elske, du var livet som stoppet oss andre for å se, lytte og le.
Din livslyst kunne bli vanskelig du sprengte grenser og gjorde oss engstelig.
Jeg minnes teltturer med barna og sene kvelder med latter og dans.
Ingen var så ivrige og glade som du, ingen var så åpne når alt gikk litt surr.
Du lærte oss så mye og jeg skriver med store tårer du vil bli savnet på så mange lag i livet.
Takk Bente
Hilsen Siw ❤️
Bente ....
Hvem sa at dagene våre
skulle være gratis
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst
Hvem sa det
Hvor hadde vi det fra
Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv
Hvem sa det
Hvor hadde vi det fra
Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare At fjellovergangene
aldri snødde til Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen
Ja, hvem sa det
Hvor i all verden hadde vi det fra
Kolbein Falkeid